Langtidsfrisk er et begrep i arbeidslivet som gjør underverker for både virksomheten og for virksomhetens ansatte. Dette er en metode som skal være med på å sikre og skape et miljø som fremmer tanken om at ansatte skal kunne yte hele arbeidsevnen de innehar.
I tillegg til å være friske og fullt ut deltakende på arbeid.
For å få til metoden langtidsfrisk, så er bedriftshelsetjenester en viktig deltaker og støttespiller under prosessen. Hva er noen av kjennetegnene til langtidsfrisk?
- Fokusering på nærvær og helse istedenfor å konsentrere seg om sykdom og virksomhetens sykefravær.
- Bruker verdisynet fra humanismen om langtidsfriske samfunn som innbefatter innbyggere og organisasjoner.
- Kollektiv innsats og deltakelse fra virksomhetens ledere og ansatte, fagorganisasjoner og bedriftshelsetjenester.
Samarbeidet rundt denne metoden dreier sek ikke kun om å konsentrere seg om begrepet helse istedenfor sykdom, men det fremmer også virksomhetens lønnsomhet og effektivitet. Helse, lønnsomhet og effektivitet hører sammen og tenker man på disse tingene på en helhetlig måte så lykkes man på alle punktene. Mobilisering rundt denne metoden har vist seg i tilfelle etter tilfelle å gi svært positive resultater.
Historie bak «langtidsfrisk»
Verdens helseorganisasjon (WHO) opererer med begrepet, helsefremmende arbeidsplasser. Langtidsfrisk kan sammenlignes med mange av punktene i dette begrepet og beskrives som nært tilknyttet.
Selve metoden langtidsfrisk ble faktisk laget av svensken Johnny Johnsson, som på begynnelsen av 90-tallet var lege ved bedriftshelsetjenester ved fabrikken Stora Enso Fors i nabolandet Sverige. Han satt i gang en studie som skulle konsentrere seg om de ansatte ved bedriften som holdt seg friske over lengre tid.
Resultatet han fikk ved fabrikken Stora Enso Fors viste at sykefraværet ble redusert fra hele 12 prosent ned til kun 4 prosent. Denne virksomheten er faktisk i ettertid blitt kåret og omtalt som landets friskeste virksomhet. Sykefraværet har siden studiet ble gjort, holdt seg på stabile tall som har ligget på 2,5-4 prosent.
Hvordan nå målet?
Den definisjonen som bedriftshelsetjenester tok i bruk, som en følge av svensken Johnssons studie på hva en langtidsfrisk medarbeider egentlig er:
- En ansatt som har arbeidet ved det samme stedet i minimum 3 år og har vært uten fravær på grunn av sykdom i to år.
Det er fire grunnleggende ting som bør være til stede, for at virksomheter skal oppleve å ha store deler av arbeidsstokken som langtidsfriske.
- Verdiene og målene må være klare og felles for alle i virksomheten.
- Tydelig tilstedeværelse av miljøer som fremmer det å være kreativ.
- Et lederskap som opptrer som et fremmende og rådgivende i tillegg til deltakende organ.
- Ansatte er en del av et medarbeiderskap og pådriv av åpne arbeidsklima.
Disse 4 punktene viser at er de til stede så vil man oppleve at andelen langtidsfriske ansatte er stor. Andelen kan videre økes ved at man fortsetter å fremme og forsterke punktene skissert over.
Dette gir alle en god arbeidsplass som både er økonomisk lønnsom for virksomheten og medfører personlige gevinster for medarbeiderne i bedre helse og en bedre arbeidshverdag. Det er en «vinn-vinn» situasjon for alle.
Smittsom god helse
Det er faktisk bevist at god helse smitter over på andre. I virksomheter som har gjennomgått studier så ser man samlet fellestrekk ved alle virksomhetene. Det er ikke slik at de ansatte som regnes som langtidsfriske er jevnt spredt i ulike avdelinger eller ulike kontorlandskaper. De ansatte som oppfyller begrepet langtidsfriske er ofte samlet i grupperinger av ansatte.
Hypotesen er den at når kollegaene har det bra og er ved god helse så er sjansen stor for at en selv oppnår det samme. Et fasinerende punkt som tall viser er at hvis andelen langtidsfriske er 30 prosent eller høyere, så ser man en målbar høyere kreativitet.
Vi vil også bli langtidsfriske
For personer som leser dette og ønsker å vite mer om metoden langtidsfrisk, så er det flere måter en kan skaffe seg mer informasjon. Det er alltid lurt å sjekke med bedriftshelsetjenester. De er ofte nøkkelpersoner i arbeid med denne metoden. Ellers kan man høre med fagorganisasjoner, ledere på arbeidsplassen og andre personer innen HMS.
Ved å være en pådriver og sørge for informasjon som beskriver fordelene og gevinstene som oppnås for alle, så kan man bli en nøkkelperson i endringene som kan ta plass.
